Sprengningsarbeid ved utbyggingen av bybanen i Bergen kunne ha spredd titalls millioner av små plastlunter i vannet. I stedet har et unikt ryddeprosjekt ført til radikal nytenkning. Folk fra næringslivet, frivilligheten, forskning og det offentlige har gått sammen om å forandre reglene – og en ny måte å tenke eierskap til materialer.
Ingen regler for plastutslipp
Infrastrukturprosjekter som bybaneutbyggingen har hittil kunnet slippe ut plastlunter fra sprenging. Mange millioner av de små luntene blir tømt på sjøen sammen med fyllmasse, og er svært vanskelige å rydde opp. Miljøengasjerte mennesker, i blant annet innovasjonsklyngen NOSCA og strandrydderne i Clean Shores, tok initiativ til å få endret praksis. Sammen med byggherren Vestland Fylkeskommune, Bybanen utbygging og SKANSKA , kom de til en beslutning som har fått stor betydning: De ble enige om å sette av penger til tiltak for å samle opp luntene med lenser i stedet for å la dem drive ut i Store Lungegaardsvann, midt i Bergen.
Ressurser i et lukket kretsløp
– Nå skal sprengluntene fra bybaneutbyggingen bli til nye ressurser, sier Rune Gaasø i Ogoori. – Vi tenker et helhetlig kretsløp for havplast. Vi tar imot ryddet plast, skaper det om til nytt råmateriale og leier det ut til kunder. Deretter kan plasten bli til designmøbler eller andre produkter. Men Ogoori har hele tiden eierskapet til råmaterialet. Da sikrer vi at vi tar ansvar, og at plasten ikke skal havne på avveie på nytt. Dessuten finansierer inntektene mer rydding. Bergen kommune kan leie inn benker laget av plastluntene til bystranden som bygges rundt dette vannet – kanskje i form av Vestres Coast-benk, laget av Ogoori-plast, avslutter Gaasø.
Ressurser i et lukket kretsløp
– Nå skal sprengluntene fra bybaneutbyggingen bli til nye ressurser, sier Rune Gaasø i Ogoori. – Vi tenker et helhetlig kretsløp for havplast. Vi tar imot ryddet plast, skaper det om til nytt råmateriale og leier det ut til kunder. Deretter kan plasten bli til designmøbler eller andre produkter. Men Ogoori har hele tiden eierskapet til råmaterialet. Da sikrer vi at vi tar ansvar, og at plasten ikke skal havne på avveie på nytt. Dessuten finansierer inntektene mer rydding. Bergen kommune kan leie inn benker laget av plastluntene til bystranden som bygges rundt dette vannet – kanskje i form av Vestres Coast-benk, laget av Ogoori-plast, avslutter Gaasø.
Photo: Iuliia Kislitsyna
Miljøvennlig frakt
800 kg plastlunter fraktes fra FRAMOs kai på Kleppestø for å bli til granulat hos Quantafuel på Frei. – Vi drar med seilbåt, for å gjøre turen så miljøvennlig som mulig, sier Gaasø. – Vi kan ikke sende dette med lastebil, og forringe den fantastiske innsatsen som er lagt ned i alt arbeidet med å få disse luntene ut av sjøen. Nå får vi også muligheten til å treffe mange av de frivillige strandrydderne på veien, og planlegge videre samarbeid.
Kunstner leier plast som materiale
Billedkunstner Pippip Ferner har skapt et kunstverk av plastluntene. Det er banebrytende kunst, ved at Ogoori eier materialet, mens kunstneren eier de immaterielle rettighetene til verket. – Kunst skal utfordre, så det er en ideell måte å tenke nytt om eierforhold for ressurser, for å hindre at ting blir til søppel, sier Gaasø. – Tenk hva det ville gjort for verden hvis alle som selger plast også måtte ta ansvar for det.
Pippip Ferner har engasjert seg i marint liv i et hav som blir varmere, surere og fylles med plast, i over et tiår allerede, og har ryddet mange strender i eget lokalsamfunn. – Det er en selvmotsigelse i denne “jakten” på materiale, sier Pippip. – Sorgen over at det finnes i så store mengder over alt, og samtidig en slags glede over at det kan brukes til å synliggjøre et problem. Formidling og holdningsskapende arbeid gjennom estetikk, humor og undring syntes jeg fungerer bedre enn en løftet pekefinger. Å løfte frem plastsøppelet gjennom kunsten viser at alt har en verdi og kan brukes flere ganger, avslutter Pippip.
Foto: Pippip Ferner
Ringvirkninger av plastlunte-ryddingen
Arbeidet med plastluntene i Bergen har ført til endringer i praksis for statsforvalterembetet, som nå sier nei til alle søknader med fare for utslipp, med mindre de har tiltak for å samle opp luntene. Miljødirektoratet har dessuten formulert nye retningslinjer: problemer med plast ved utfylling av sprengstein i sjø. – Dette skjer fordi en gjeng engasjerte mennesker bestemte seg for at det var på tide å ta ansvar. Det er en suksesshistorie for miljøet, avslutter Gaasø.
Pippip Ferner overrekker plastlunte-verket til Vestland Fylkeskommune som takk for innsatsen de har gjort.
Commentaires